Arven

av Bjørg E. Veland

 

Det fødtes tre jenter i Bjørsvik, på lille Storbotn gård.
Der vokste de opp under trygge, men nokså trange kår.
Mammaen døde tidlig, i 1913 var det,
og det var ikke lett for faren å passe på de tre.
For han hadde arbeid i Bergen, på byens misjonshotell,
så det var helt umulig å komme hjem hver kveld.

Etter en tid traff han Nilla, gjennom sin kristne tro.
De tre søte små fikk en ny mor, og han var så trygg når han dro.
De var tre flittige bier, arbeidssom, hjelpsom og snill,
og at en dag i uken var lørdag, var dèt de så mest frem til.
Da var de lettbent og glade, i full fart til kaien det bar,
for da kom ”OSTER” til Bjørsvik med deres elskede far.

En etter en dro de til byen, for arbeid det måtte de ha,
og en ting er ganske sikkert – de klarte seg veldig bra.
Men når det stundet til helg, da vendte de nesen hjem,
og alle tre likte best at det var ”OSTER” som fraktet dem.
Så lenge det gikk båter, var de alltid tro,
med mann og barn og barnebarn, det var med båt de dro.

Og den svarte dagen da ”OSTER” forsvant,
kan vi skrive under på at tårene rant.

Nå er de alle borte, men det ville gledet dem
å se at noen ildsjeler fikk Gamle Dampen hjem.
De ville og forstått at arbeidet er tøfft,
og sikkert bidratt rikelig til ”OSTER” sitt ansiktsløft.
Så vi tar en del av arven de tre har lagt igjen,
og gir til Gamle Dampen – deres trofaste venn.

Hvis presten snakker sant, at man fra himmelen kan se,
så sitter de der oppe, og smiler alle tre.

***